Hvordan fungerer en kryptovaluta?
Det er i bunn og grunn blockchainnettverket og teknologien bak dette som gjør at det er mulig å drive desentraliserte transaksjoner. Nettverket til en kryptovaluta kjøres døgnet rundt, fordi det er desentralisert med noder/datamaskiner over hele verden.
​
Transaksjonene som skjer i nettverket består av forskjellig informasjon, men en fellesnevner er at de inneholder informasjon om mottaker, avsender og beløpet som overføres. Denne informasjonen distribueres til alle noder i nettverket, som sammen bekrefter transaksjonen ved å sjekke med den offentlige hovedtransaksjonsboken. Dersom alt er i orden, blir transaksjonen godkjent og utført. Utvinningen av nye blokker som brukes til transaksjoner skjer ved hjelp av en algoritme som må løses av en node i nettverket. Denne noden får betalt av senderen av transaksjonen for å utvinne blokken. Noder får også betalt for å bekrefte transaksjoner som har skjedd på nettverket.
​
I tillegg til å bekrefte transaksjoner, bidrar nodene med å sikre nettverket. Dette ved hjelp av å ha oppdaterte versjoner av transaksjonshovedboken, samt legge nye blokker til i kjeden ved hjelp av hash-er.
Den spesifikke prosessen for hvordan dette utføres, er avhengig av hver enkelt kryptovalutas algoritme.
hvordan fungerer kryptovaluta? det fungerer på den måten at kryptovaluta fungerer hvordan fungerer kryptovaluta?
Kilde: venngage.com
​
​
Forskjellige algoritmer
​
Algoritmen til en kryptovaluta er som husets grunnmur. Dette er datakoden som bestemmer hvordan en kryptovaluta skal fungere i det daglige. Den er spesielt viktig i avgjørelsen av hvordan nye blokker utvinnes og legges til i blockchainen.
​
For å utvinne en ny "block" må en av nodene, også kalt en miner/staker løse en kryptografisk oppgave, altså et matematisk problem. Dette krever en mengde datakraft. Det finnes forskjellige protokoller for hvordan dette løses. De to mest brukte og kjente er:
​
-
Proof of Work (Bitcoin, Dodgecoin, Litecoin, med mer)
​
-
Proof of Stake (Ethereum, Solana, Cardano, Algorand, med mer)
​
Proof of Work (PoW) går ut på at den med mest datakraft (CPU) har størst sjanse for å utvinne en ny blokk. Du kan tenke på det som et lotteri, den med størst datakraft har flere billetter til å vinne.
​
Proof of Stake (PoS) fungerer på den måten at det er den med flest valutaenheter i lommeboken som har flest billetter til å vinne lotteriet. Altså hvor mange penger er du villig til å satse for å sikre nettverket og godkjenne transaksjoner.
​
I senere tid har det kommet flere algoritmer som prøver å forbedre eller ha andre metoder enn de algoritmene som er nevnt over. Men PoW og PoS er fortsatt de største og mest brukte.
​
For å gjøre utvinningen mer profitabel og rettferdig har det etter hvert blitt mer normalt at flere noder utvinner blokker sammen, i såkalte «pools». Her får du din andel av de totale inntektene fra poolen du er med i ut fra hvor stor prosentandel du bidrar med av datakraft eller valutaenheter. Når du er med i større pools, er det også større sjans for at poolen du er med i vinner utvinningen av nye blokker.
​
Det har kommet en del kritikk med hensyn til det desentraliserte aspektet når det gjelder bruken av slike pools. En av de største ankepunktene til bruken av en kryptovaluta er om noen aktører blir større enn 50%.
Du har da i teorien muligheten til å kontrollere nettverket som innebærer å stoppe nye transaksjoner, eller betalinger mellom valgte aktører. Ved et slikt angrep kan du i teorien også reversere transaksjoner som ble gjort når du var i kontroll av nettverket, som betyr at du for eksempel kan bruke valutaen to ganger. Som du ser er det derfor veldig viktig at den desentraliserte delen av en kryptovaluta opprettholdes. Jo flere noder og aktører nettverket er delt på, jo sikrere blir blockchainen mot slike angrep.
​
​
Kilde: dcxlearn.com
​
​