Hva gjør grekerne? Delta, Gamma, Theta og Vega
 

I prisvurderingen av opsjoner før de har nådd expiry date, er Grekerne viktige fundamentale komponenter.

 

Temaet og kompleksiteten av disse kan være veldig stort og avansert. Vi har derfor gjort en litt enkel sammenstilling av de 4 mest brukte. Dette for at du som opsjonsinvestor skal få en forståelse for hva som kan spille inn på prisingen av opsjonskontrakter som enda ikke har gått til forfall (expiry).

​

De 4 mest brukte grekerne for prisendringer av opsjonskontrakter er; delta, gamma, theta og vega:

​

​

Delta = Endring i pris i forhold til det underliggende instrumentet

 

Delta representerer altså prisendringen en opsjonskontrakt får i forhold til en 1 $ bevegelse i det underliggende instrumentet. Delta måler hvor prissensitiv en opsjonskontrakten faktisk er.

 

Hvis en opsjon har en delta-verdi = 0.30, skal kontrakten i teorien bevege seg 0.30 $ for hver 1.00 $ bevegelse det underliggende instrumentet har.

 

For call opsjoner, går delta-verdien fra 0.00 til 1.00. For en put opsjon, går delta-verdien fra -1.00 til 0.00.

 

Deltaen til en opsjonskontrakt kan også tenkes som hvor stor andel av det underliggende instrumentet opsjonen representerer. For eksempel: 

 

En call opsjon med en delta lik 0.30 representerer røfflelig rundt 30 andeler/aksjer av det underliggende instrumentet (en opsjonskontrakt har vanligvis 100 andeler/aksjer av det underliggende instrumentet).

 

Du kan tenke deg at deltaen også står for sannsynligheten for om en kontrakt vil gå til forfall ITM (in the money). Den samme 0.30 delta-kontrakten har ca. en 30% sannsynlighet for å gå til expiry (forfall) ITM.

​

​

Gamma = Hvor fort en får endring i Delta

 

Gamma representerer altså hvor fort deltaen til en opsjonskontrakt endrer seg. Med andre ord vil det si at gamma står for hvor fort prisen til en opsjonskontrakt endrer seg.

 

La oss ta et eksempel:

 

Hvis en call opsjon har en delta lik 0.30, og det underliggende instrumentet øker i verdi lik 1.00 $. Vil ikke deltaen lenger være 0.30. La oss si at deltaen nå er lik 0.50.

 

Endringen i delta fra 0.30 til 0.50 = 0.20, det er gammaen.

 

Opsjonskontrakter som er nær forfallsdato (expiry), har alltid en høy gamma. Det er fordi det endelige utfallet for en opsjon til forfall er ITM (in the money) eller OTM (out of the money).

 

Opsjoner med høy gamma, blir vurdert som opsjoner med høy risiko. Dette er fordi det er forventet at verdien av opsjonen skal endre seg veldig mye innen en kort tidshorisont. Opsjoner med høy gamma kan være utsatt for store og ekstreme prisendringer. Noe som er grunnen for at Gamma-Squeeze har blitt en populær terminologi de siste årene.

​

​

Theta = Tidskomponenten

 

Er altså tidskomponenten for en opsjonskontrakt. Den er basert på hvor mye av verdien til en opsjonskontrakt som forsvinner over en dag mens kontrakten går mot forfallsdato. Med andre ord representerer theta hvor mye en opsjonskontrakt kommer til å miste i verdi hver dag frem til forfallsdato (expiry).

 

Det er viktig å bite seg merke i at theta alltid er en negativ verdi som gradvis øker hver dag mot forfallsdato.

 

Theta påvirker opsjonskontrakter forskjellig. ATM (at the money) og OTM opsjoner vil ha høyere theta verdier. og dermed miste en større del av verdien pr. dag enn en ITM opsjon. Dette er fordi theta ikke er en like viktig komponent i prisingen av ITM opsjoner som for ATM og OTM opsjoner.

 

ITM opsjoner er for det meste sammenfattet av intrinsic value. Hvor OTM opsjoner ikke har noe reell verdi og for det meste er sammenfattet av theta.

 

Konseptet er ganske enkelt. Over en større tidshorisont er det mer tid for et underliggende instrument å bevege seg oppover eller nedover. Dermed er det en større sannsynlighet for at en OTM opsjon kan komme seg ITM til forfallsdato, og dermed ha en verdi til forfallsdato. Når forfallsdatoen nærmer seg og tidshorisonten blir mindre, blir sannsynligheten for at opsjonen som er OTM skal kunne komme seg ITM redusert betraktelig.

 

 

Vega = Sensitiviteten mot volatilitet

 

Selv om vega ikke en gang er en ekte gresk bokstav, måler den en opsjons pris pr. 1% endring i implied volatility for det underliggende instrumentet.

 

En litt enklere forklaring er at vega står for hvor mye en opsjon vil bevege seg basert på endringer i implisitt volatilitet.

 

Volatilitet er nok den viktigste komponenten bak en opsjons prising, det er derfor veldig viktig at investorer vet hva vega er. Når den implisitte volatiliteten for det underliggende instrumentet øker, vil verdien til både put og call opsjoner øke.

 

Volatilitet er en indikator for usikkerhet og hvor mye et underliggende instrument kan bevege seg i begge retninger. Det er akkurat derfor en vil få en økende prising på både call og put opsjoner om volatiliteten øker for det spesifikke instrumentet. 

​

​